Kontakt.

  • Posted on: 22 March 2016
  • By: Thomas Haugen

Runden er den samme. Jeg har gått den hundrevis av ganger. Fartsdumper og fortau har endret seg lite. Husene står der de alltid har stått. Veien kan jeg heldigvis gå i blinde. Skrittene fører meg sikkert i riktig retning. Jeg tenker mens hunden snuser.

Det som ikke er konstant er barna. De jeg møter fler ganger i uken. De som leker i gaten. På samme tid og på samme sted. De er i endring. I løpet av to år har jeg passert dem i sol, regn og snø. De første gangene var de stille. Leken stilnet i det de så meg komme rundt svingen. De sto som statuer og observerte meg. Observerte den hvite stokken som fortalte dem noe. Nøyaktig hva vet jeg ikke, men synet av en hvit stokk gjorde dem stille og meg eksotisk.
Månedene gikk og stillheten ble sakte borte. De sto fortsatt i ro, men de snakket seg imellom. De snakket om stokken. De snakket om meg. Samtalen fortsatte til jeg var over første fartsdump. Da var fokuset igjen på lek, latter og øyeblikket.

Barna vokste og med alderen kom mot. De tok kontakt. Statuene jeg til nå kun hadde hørt pusten fra besvarte for første gang min hilsen. De kommenterte hunden og ville hilse. De fikk lov og sakte smeltet isen. Sakte smeltet annerledesheten som lå mellom oss.

Sesongene endret seg fra varme og lys til kulde og mørke. Barna var sjelden til stede. Ikke før våren igjen tok tak. Smilet mitt var stort da jeg igjen hørte latter. En latter som ble erstattet med raske beskjeder og løpende skritt. Det var blitt enighet om at alle måtte flytte seg for meg. De hadde forstått noe. Færre hindringer gjorde det enklere for meg. Nå var det de som hilste først. Jeg stanset og hilste tilbake. Spurte om også de var glad for at våren var her. De følte det på samme måte. Samtalen gikk over på at jeg ikke kunne se. Hvordan var det egentlig? Hvordan kunne jeg finne frem? Kunne jeg i det hele tatt se dem? Jeg hadde noen svar og de hadde flere spørsmål. Kontakten var til stede. Annerledesheten var borte.

Jeg gikk videre. Med meg hadde jeg forståelsen av at ting tar tid. Med tiden kan kontakten komme. Ut av kontakt kan forståelsen bygges. Herlig lærdom fra en luftetur med hunden.