Deling fra boken "På innsiden av et litt annerledes liv" - En centimeter....

  • Posted on: 10 March 2016
  • By: Thomas Haugen

Puuuuuh! For en uke. Forrige torsdag fikk jeg manuset tilbake med flere føringer for hva som måtte forbedres. Siden den ettermiddagen har jeg vært gjennom sidene tre ganger. Lest, flikket, fjernet og lagt til.
Slitsomt ble det etter hvert, men så utrolig lærerikt. Jeg er ovebevist om at teksten er enda bedre nå. I ettermiddag sendte jeg manuset tilbake til redaktøren og så får jeg se hva de sier. Kanskje må jeg ta en runde til?

Enda en tekst fikk marsjordre etter min gjennomgang. Jeg liker poenget i den korte historien, men ser at den ivaretas på andre måter i boken.

I kvled skal jeg snekre sammen noen punkter til første presentasjon av boken og skriveprosessen. Det skal skje på søndag. Jeg gleder meg 

God torsdag 

En centimeter kan være nok
«En kjent norsk musiker sang om at av og til er en millimeter nok. Jeg forstår hva hun mener. I hvert fall hvis vi kan øke det til en centimeter.»

I ettermiddagsrushet snirklet jeg meg nedover Universitetsgaten. På vei hjem. Sola varmet ansiktet og de bare armene mine. Fortauet var som vanlig fullt av mennesker, vogner, skilt og andre hindringer jeg ikke helt vet hva er. Jeg holdt min normale, og relativt høye, gangfart. Da jeg tok noen skritt til høyre for å gå forbi noen tyske turister, kjente jeg det ... . Jeg skvatt, stoppet og bannet.

Langs fortauskanten hadde det blitt plassert et skilt på en lang stålstolpe, som igjen var festet til en fot av betong. Jeg hadde truffet nedre del av skiltet. Den spisse kanten som utgjorde en av tre hjørner hadde rispet en lang rift i pannen min.

Hadde jeg vært en centimeter høyere hadde nok riftet blitt til et blodig kutt. Dersom jeg hadde vært nærmere to centimeter høyere hadde spissen på skiltet boret seg dypt inn i huden min. Konsekvensen av det liker jeg ikke å tenke på ...

Det var ikke første gang noe slikt hadde skjedd. Selv om det ikke er ofte jeg skader meg, er det mest tilfeldigheter og flaks som bidrar til det. Til stadighet fornemmer jeg at jeg akkurat har gått forbi en åpen bildør eller stolpe. Jevnlig merker jeg også at jeg med liten margin har gått under markiser, stillaser og lave vegghengte skilt. Selv om noen centimeter til hadde gjort min BMI litt bedre, så er jeg glad jeg ikke er høyere. Synshemmede over 180 centimeter burde nok helst ikke ferdes ute. I hvert fall ikke uten hjelm.

Bokens side på Facebook finner du her, https://m.facebook.com/På-innsiden-av-et-litt-annerledes-liv-1752515041641363/?v=feed&_rdr