Deling fra boken "På innsiden av et litt annerledes liv" - Kroppsspråk

  • Posted on: 22 January 2016
  • By: Thomas Haugen

Min bok er utformet med en relativt klar tanke om struktur og innhold. Jeg har tenkt at det optimale vil være at jeg får til en god blanding mellom refleksjon og beskrivelser. Refleksjonene svirrer rundt hvordan noe er og hvordan det oppleves, mens beskrivelsene skal gi nære innblikk i situasjoner som er konkrete eksempler på noe jeg kun har opplevd fordi jeg ikke ser.

I bokewn har jeg en egen del om kroppsspråk. Et språk som i større og mindre grad er ulikt det normalt seende bruker og sender. Alt fra non-verbale signaler, øyekontakt og kroppsholdning. Delen glir mellom mine tanker om temaet og opplevelser som danner grunnlag for annerledesheten mitt kroppsspråk kan skape. En av mine pilotlesere trakk frem denne delen som en det kunne bli litt støy rundt. Gleder meg til å se om det stemmer…

««Hvordan klarte du å treffe stolpen på den måten?».
Jeg blir overrasket av spørsmålet, og overraskelsen viser seg nok i ansiktet mitt. Hun stiller et nytt spørsmål for å få meg til å forstå hva hun mener.
«Kuttet i pannen din er høyt oppe. Hvordan klarte du å treffe stolpen i en slik vinkel?».
Spørsmålet sank inn. Jeg trengte et sekund eller to for å tenke gjennom om jeg var klar for å fortelle henne, og de andre rundt bordet, om noe som jeg den gang syntes var veldig ubehagelig. Det ville være en enkel sak å fleipe det bort, men jeg følte meg både trygg og modig. Jeg skulle være ærlig.
Samtalen foregikk rundt et høyt bord. Det var et samlingspunkt for de av oss som hadde kontor i femte etasje. Jeg satt godt plassert på en av de høye barkrakkene, og i hendene hadde jeg min kaffekopp som var prydet med emblemet til klubbene i mitt hjerte.
Bak meg suste det i både kaffetrakter og oppvaskmaskin.
Mens jeg snakket lot jeg mitt blikk, som ikke kan se, vandre rundt bordet. Jeg fortalte min lille historie til de fire-fem andre som var plassert rundt bordet.
De lyttet. Ja, jeg tror til og med at de lyttet med interesse.
Jeg hadde vært ansatt der et års tid, og fortsatt var det for mange litt ukjent og spennende å ha en blind kollega. Dermed var små innblikk i min hverdag noe jeg delte med glede.
Det de fikk høre var i utgangspunktet en enkel beskrivelse som på et vis var en innledning til et større tema.

Lett lutende

Som vanlig hadde jeg stoppet opp i det stokken traff risten som var nedfelt i bakken. På regnfulle dager tok risten av for vannet som sildret nedover skråplanet. Det utgjorde nedgangen til Nationaltheatret stasjon.
Jeg stoppet og lyttet.
Forbi meg suste det travle mennesker som skulle rekke sine tog og t-baner. Samtidig som jeg ved hjelp av lydbildet forsøkte å få klarhet i om det kom noen mot meg, hørte jeg også etter lyden av luft som blåste mellom de tre-fire skyvedørene som var plassert foran meg. I alle de årene jeg har gått gjennom dem har jeg aldri helt fått med meg hvor mange det er.
Konsentrasjonen min er på høygir i det et kraftig sus dundrer mot meg fra en åpning litt til høyre for der jeg har stoppet.
Lyden fungerer som et glimrende lydfyr og angir retningen jeg skal ta mine neste skritt.
Stokken søker forsiktig fra høyre til venstre i håp om å treffe en dørkarm. I de første sekundene er det kun føtter den dunker inn i, og med et kraftig spark sender en passerende skikkelse stokken raskt mot venstre.»

Flere utdrag fra boken og informasjon om prosessen med bokutgivelsen finner du her:
https://m.facebook.com/På-innsiden-av-et-litt-annerledes-liv-1752515041641363/?v=feed&_rdr