Blindhet, forventninger, mestring og muligheter.

  • Posted on: 5 October 2015
  • By: Thomas Haugen

I mitt bokmanus har jeg reflektert en del rundt annerledesheten som kan oppstå når synet forsvinner. selv om jeg er litt nølende til å være med på alle valg og meninger mannen i denne artikkelen har gjort og gjør synes jeg hans refleksjoner er svært interessante. Både med tanke på synstap og alle sider ved samspillet mellom mennesker. hva synes du?

Kan en blind gutt lære å sykle? Det høres utrolig ut. Men noen ganger er selv det utrolige mulig. Bare spør amerikanske Daniel Kish (49).
Daniel var bare 13 måneder gammel da han ble blind. Han hadde kreft i øyeeplene, og måtte fjerne begge øynene. Da måtte vel livet hans bli helt annerledes enn om han var seende? Nei, besluttet moren. Gutten hennes skulle ikke defineres eller begrenses av sitt manglende syn.

I dag kan blinde Kish gå rundt i trafikkerte storbyer uten stokk, førerhund og assistanse. Han drar på skogstur alene og klatrer i fjell. Og han ble kjent i USA da han publiserte en video av han, ja nettopp, sykler.
- Jeg pleier å si at hvis jeg hadde blitt oppdratt av bestemoren min, da hadde ikke vi hatt dette intervjuet, sier Daniel på telefon til VG fra Chicago.

For hvem du er og hva du blir i livet har ikke bare med deg selv å gjøre. Vi formes også av andres forventninger til oss. Hva våre nærmeste mener vi kan få til og utrette.
Daniels bestemor mente at moren var altfor streng med ham. For moren, vel, hun nektet å tilrettelegge mer enn det som var absolutt nødvendig.

Hun forventet at Daniel selv skulle finne ut hvordan han skulle orientere seg i verden, og klarte det.
Han var bare barnet da han selv lærte seg «ekkolokasjon» - en metode som minner mye om hvordan flaggermus navigerer. Han smekker tungen opp i ganen og bruker ekkoet av klikkelyden til å «se» hvor langt unna ting er plassert rundt ham, og hva slags materie tingene har.

Styrer adferden
Da den amerikanske vitenskapspod- casten Invisibilia laget program om Kish tidligere i år, het sendingen nettopp «Being batman».
Kish tviler ikke ett sekund på at uten morens høye forventninger, ville han hatt et helt annet liv i dag.

- Studie etter studie viser hvordan forventninger styrer atferd. Uten min mors oppdragelse ville jeg vært mer avhengig av andre mennesker og hatt masse uutnyttet potensial. Jeg har møtt flere av disse menneskene. De er fremtidsrettede og innsiktsfulle, men misfornøyde og føler at de sitter fast. De lurer på hva mer de kunne gjort.

Kishs historie er et ekstremt eksempel på hva forventninger kan bety. Men alle som en, voksne som barn, er vi i større eller mindre grad et produkt av andres forventninger til oss.

På samme måte som at positive og høye forventninger kan bidra til at du får utnyttet ditt potensial til det fulle, kan negative og lave forventninger føre til det motsatte - du får ingen tro på egne evner og egenskaper.
- Hvis vi lever i et miljø der andre har kontroll over våre liv, reduserer det muligheten til å bli selvstendige. For eksempel om vi blir overbeskyttet eller møtt med sarkasme hjemme, sier Terje Manger, professor på Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

Det er i prinsippet enkelt. Det du kommuniserer til andre mennesker, vil påvirke dem. Forventer du at barnet ditt skal oppføre seg dårlig, er sjansen stor for at du får rett. Forventer du at kjæresten skal la deg i stikken, kan du øke sjansen for at det skjer. Lar du tidligere erfaringer forme hva du forventer av noen, risikerer du å bremse utviklingsmulighetene deres.
Du trenger ikke engang kommunisere det høyt. I mange tilfeller kan innstillingen og kroppsspråket ditt være nok.
- Dem vi har høye forventninger til, hjelper vi mer eller mindre ubevisst. Samhandlingen blir annerledes enn med dem du har lave forventninger til, forklarer Manger.

Dominant tenkemåte
Han viser til hvordan det for førti-femti år siden ble gjort studier på hvordan gutter og jenter ble behandlet når de svarte feil på skoleprøver. Studiene viste at mens jentene fikk irrelevante tilbakemeldinger som: «Du gjorde ditt beste», fikk guttene konkret beskjed om hva de gjorde galt. Slik kunne guttene lære av feilene sine, mens jentene ble stående på stedet hvil.

- Når du ikke får informative tilbakemeldinger på oppgavene du løser, utvikler det seg et tankemønster som sier at når du feiler, har det med egne evner å gjøre, sier Manger.

Daniel Kish mener at mange mennesker ender opp med å bli slaver for det andre tenker.
- Vi adopterer andres oppfatning av hva vi skal og ikke skal gjøre, og med blinde mennesker ser du det mye. Når noen forventer at du ikke kan, ender du opp med å vente på at noen skal fortelle deg hva du skal gjøre og hvordan. Historisk har mennesker en svært dominant måte å tenke på. Vi innbiller oss at det er greit at vi styrer andre mennesker, og gjør det med barn, eldre, alle som er funksjonshemmet. Det er aldri til det beste for den som blir styrt, men for den som vil styre, sier Daniel.

En katastrofe
Han ler oppgitt når han forteller om hvordan han på flyplasser har blitt forsøkt fysisk dratt fra det ordinære herretoalettet til det for funksjonshemmede. Eller om hvordan han har blitt fratatt passet sitt, med beskjed om at han ikke får det tilbake før det kommer noen som kan ta seg av ham. Det har han imidlertid aldri hatt behov for.

- Hjemme ble det forventet at jeg kunne holde rommet mitt ryddig, smøre min egen matpakke og gå alene til skolen. At jeg var blind ble det aldri gjort noe stort nummer av, forklarer Daniel, som ikke kan gjøre annet enn å riste på hodet når folk lar seg sjokkere av at han klarer å hente sin egen post.
- Jeg har to mastergrader. Hvis jeg noen gang tar en doktorgrad, da kan du applaudere. Men ikke klapp for at jeg kommer meg til og fra postkassen, sier han.

Nå jobber Daniel for å gjøre verden mer tilgjengelig for andre blinde, gjennom sin egen organisasjon, World Access For The Blind. I tillegg reiser han jorden rundt med sine foredrag om hvordan vi som mennesker kan løfte hverandre med positive forventninger, heller enn å begrense hverandre med lave.
Budskapet hans er dette:
- Å krasje i en stolpe når du går på gata er kjedelig. Aldri å få muligheten er en katastrofe.

Hentet fra ©

Tags: