Små innblikk i store liv.

  • Posted on: 12 August 2015
  • By: Thomas Haugen

Jeg synes de er modige. De som lar verden få et innblikk i hvordan de lever sine liv. Liv som av mange nok anses som annerledes fra det normale.
Jeg tenker at slike eksempler er helt nødvendige for at det å miste synet ikke skal være så mystisk og fremmed. Det er noe av bakgrunnen for at jeg skriver det jeg gjør. Det var også en del av årsaken til at jeg i en periode av livet delte min historie om mitt synstap til de medier som var interesserte. Ved å dele mine tanker, erfaringer og strategier kunne jeg kanskje gi inspirasjon til andre? Vise at det er mulig å leve et liv selv uten normalt syn.

Jeg er selv en av de som deler og for meg koster det ikke like mye å gjøre det som det gjorde i starten. De første gangene jeg leste mine egne ord og tanker på trykk følte jeg meg både sårbar og sterk. Det er den samme blandingen av følelser som jeg hadde når jeg publiserte mine første tekster og skrev ned mitt bokmanus. Følelsene er fortsatt der, men jeg føler ikke lenger at det koster meg mye å være åpen.

Tankene mine gikk fort tilbake drøye 15 år da jeg leste reportasjen om Hanne Lise. Samme diagnose som jeg har. Mange like tanker og refleksjoner. Samtidig er vi på ulike steder i livet og i utviklingen av vårt synstap. Hun er åpen og gir av seg selv. Vi som leser får bli med inn i hennes private liv. Små innblikk i et stort liv.
Teksten er laget av en journalist i rikskringkastingen og jeg liker det han skriver. Det er balansert og godt beskrevet. Når noen er så modige at de deler sitt liv med offentligeheten er det avgjørende at journalisten gjør en god jobb. Det er viktig for å ivareta den som portreteres. Det er nødvendig for å ikke bygge opp under fordommer. Det er sentralt for å vise at et liv uten syn ikke skiller seg så veldig ut fra det det ville gjort med normalt syn. Det er kanskje bare litt annerledes.

Jeg skulle egentlig ønske at eksemplene var unødvendige. Det skulle vært slik at en sak om synsnedsettelser ikke hadde nyhetsverdi. Det ville muligens bety at synstapet ikke var forbundet med annerledeshet. Slik er det derimot ikke. Mange aner lite om hvordan det er å leve uten normalt syn. Mange frykter også sin egen fremtid når synsnedsettelsen blir en del av hverdagen. Da er det godt å ha gode eksempler. Ord og tanker fra noen som opplever det på kroppen. Utveksling av erfaringer og følelser er nok best ansikt til ansikt, men velskrevne og nyanserte tekster kan også ha stor verdi.
Så jeg er glad for at noen velger å dele og stå frem med innblikk i sine liv. Det er små, men viktige drypp i en sjø av allsidige liv.
Hanne Lise sin historie kan du lese her
http://www.nrk.no/magasin/snart-blir-alt-svart-1.12321797

Her legger jeg også ved en lenke til et innslag på Norgesglasset som også handler om samme person, https://radio.nrk.no/serie/norgesglasset/DMPA01015915/11-08-2015#t=23m52s