Sanser uten grenser...?

  • Posted on: 20 April 2015
  • By: Thomas Haugen

I 1974 skrev filosofen Thomas Nagel et berømt essay med tittelen «What is it like
to be a bat?». Spørs1 målet var retorisk ment. Flaggermusen flyr omkring i natten
og bruker ekkoet fra sine egne skrik til å navigere og lokalisere insekter i luften.
Ved å peke på en sanseverden som fortoner seg så ekstremt fremmed for oss mennesker
ønsket Nagel å vise at ikke alle fakta om verden kan beskrives rent materialistisk.
Flaggermusens subjektive opplevelse av å være flaggermus er ikke noe vi kan forstå
ved å lese i en bok.
En rekke andre dyrearter har eksotiske sanser som kan registrere helt andre sider
ved omgivelsene enn de som er umiddelbart tilgjengelige for oss mennesker. Noen ser
infrarødt eller ultrafiolett lys. En del fisker har sanseorganer som registrerer
elektriske felt.
Noen fugler navigerer etter et indre kompass. Hvordan føles det? Og tenk bare på
hvor fundamentalt annerledes det må være å ha luktesans som en sporhund.
En interessant utvikling innen nyere nevrovitenskap kaster nå nytt lys over en del
grunnleggende spørsmål om hvordan sansene fungerer, både hos oss selv og andre dyr.
Sanseorganer registrerer informasjon fra omgivelsene og formidler den til hjernen
som nerveimpulser. Det vi nå blir stadig mer klar over, er at hjernen bryr seg lite
om hvorvidt data kommer inn gjennom den ene eller andre «nervekabelen», så lenge
den får tilgang på samme type informasjon. Uansett vil hjernen naturlig gjøre det
den er aller best til, nemlig å prosessere og tolke komplekse mønstre av nerveaktivitet.
David Eagleman er en karismatisk nevroforsker som de senere årene har formidlet
disse ideene med stor entusiasme til et allment publikum. Hans la-
boratorium arbeider med det som kalles «sansesubstitusjon». Under et foredrag i
den populære TED-serien demonstrerte Eagleman nylig en vest som omdanner lyd til
vibrasjoner mot overkroppen. Med kort tids trening kan døve «høre» så godt med huden
at de gjenkjenner ord. Et annet eksempel er kamera for
blinde,
som kan festes til pannen som en hodelykt. Når de scanner omgivelsene med dette,
kan informasjonen omkodes til elektriske impulser, og den
blinde
kan «se» via en liten lapp som stimulerer tungespissen.
Mulighetene for sansesubstitusjon begrenser seg ikke til velkjente modaliteter som
syn
og hørsel. Hvorfor ikke gi hjernen direkte tilgang på helt nye typer informasjon?
Et av de ferskeste eksemplene på denne typen eksperimenter ble publisert i Current
Biology for et par
uker siden. Et japansk forskerteam blindet
rotter midlertidig ved å sy igjen øyelokkene. Som forventet fikk rottene problemer
med å finne mat i en labyrint.
Men da forskerne så monterte et kompass på rottenes hode og plugget mikroelektroder
fra dette inn i hjernen, lærte de å navigere på nytt. Den nye sansen gjorde dem etterhvert
i stand til å finne maten like raskt som normale rotter.
I fremtiden vil kanskje mennesker også ønske å gi hjernen tilgang på nye typer sanseinformasjon.
David Eagleman hevder at vesten hans, og lignende teknologi, åpner fantastiske muligheter
for å la nervesystemet vårt prosessere alle mulige slags data. Ideen er at hjernens
unike evne til å gjenkjenne mønstre vil gjøre det mulig å ha en direkte, meningsfull
sanseopplevelse av forholdene i aksjemarkedet, meteorologiske observasjoner eller
globale trender på sosiale medier.
Med all respekt for Thomas Nagels elegante retorikk, blir det fristende å komme
med en gjetning om flaggermusen. Kanskje føles ekkolokasjon mer som å se enn vi umiddelbart
skulle tro, selv om dyret bruker ørene? Min bestemor forbedret sin orienteringsevne
ved hjelp av en såkalt «syvende sans».
Denne mer primitive formen for sansesubstitusjon har nok gått litt av moten i dag.
I årene som kommer vil vi kunne se mange nye teknologiske løsninger for å forbedre
og utvide sansene. Noen går kanskje raskt av moten, mens andre kan endre vår tilværelse
fundamentalt. Ta på en vest og ha følerne ute!
Nytt fra forskningens verden, presentert av Morgenbladets forskningsspaltister.
Hvem: Nevroforskere med interesse for «sansesubstitusjon».
Hva: Hjernen bruker informasjonen den får, uten å bry seg hvor den kommer fra.
Betydning: Vi kan behandle funksjonsnedsettelser og utvide vår sansehorisont.
Bildetekst:
- Fremmed mus: Flaggermusens sanseverden fortoner seg ekstremt fremmed for oss mennesker.
Hvordan er det å være flaggermus, egentlig? Bildet av denne vampyrflaggermusen er
tatt i Peru i 1945.

Hentet fra © Morgenbladet
20 apirl 2015.