Ser verden helt uten farger.

  • Posted on: 9 December 2014
  • By: Thomas Haugen

Det er en fin høstdag med sol, blå himmel og fargesprakende trær. Vi nyter fargekartet.
Men forsøk nå å forestille deg en verden uten farge på himmelen og løvtrærne. En
verden der alle detaljene er utydelige og der soltsrålene er en plage for øynene.
Total fargeblindhet
Det finnes mange typer og grader av fargeblindhet. Som oftest er det snakk om feil
forståelse av noen farger. Ytterst sjelden kan det også dreie seg om total fargeblindhet.
Det vil si at en person ikke klarer å se noen farger, men ser alt i ulike gråtoner.
Denne sykdommen kalles for akromatopsi.
Det er en sjelden, medfødt øyesykdom. Kvinner og menn er likt rammet.
– I prinsippet så er det bare personer med akromatopsi som er fargeblinde. Det som
ofte blir omtalt som fargeblindhet, er riktigere å omtale som rød-grønn fargesvakhet
og blå-gul fargesvakhet, forteller Rigmor Baraas.
sites/forskning.no/files/styles/full_width/public/unnamed.png?itok=Af8kQd4K
Rigmor Baraas er Nordens første kvinnelige professor innen optometri og synsvitenskap.
(Foto: privat)
Hun arbeider på Institutt for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud
og Vestfold, og leder Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse.
Mangler tapper
På netthinnen har vi to ulike typer sanseceller: tapper og staver. Mens stavene gjør
det mulig å se i mørket og kun formidler gråtoner, gjør de tre ulike type tappene
det mulig å se i dagslys, se farger og detaljer.
Noen akromater har absolutt mangel på tapper, mens andre har staver og bare en type
tapper.
– Det varierer hvor godt personer med akromatopsi ser, litt avhengig av hva slags
genfeil de har arvet. Men alle er synshemmet, lysømfintlige og i hovedsak ser de
verden i gråtoner, forteller Baraas.
Tilstanden går også under andre navn, som dagblindhet og monokromat.
Usikkert antall
Ifølge Norges Blindeforbund er det rundt 25 personer i Norge som har denne sykdommen.
– Men dette tallet er ikke nøyaktig, fordi det ikke finnes noe synsregister i Norge.
Vi vet faktisk ikke hvor mange som er blinde og sterkt svaksynte, sier Mia Jacobsen,
informasjonsrådgiver i Norges Blindeforbund.
Rigmor Baraas regner med at det er rundt 100 akromater i Norge. Hun baserer dette
på tall fra Danmark som viser en forekomst på en til 60 000.
– I Danmark er alle blinde og synshemmede registrert med diagnoser. De har rundt
100 registrerte akromater. Derfor er det sannsynlig at det er omtrent 100 personer
også her i Norge, utdyper hun.
sites/forskning.no/files/styles/full_width/public/colourbox3299864.jpeg?itok=yv5mG6W9
Høsten bringer med seg et stort spekter av farger. Dette er et illustrasjonsfoto
på hvordan en person med denne sykdommen ser denne årstiden. Ikke bare er det svart-hvitt,
men også ganske utydelig.
Illustrasjonsfoto: Colourbox (redigert)
Kontaktlinser med filter
Rigmor Baraas forteller at personer med akromatopsi er ellers friske og kan greie
seg helt selv, men de har behov for synshjelpemidler. Derfor er hun jobber hun med
å forbedre synsfunksjonen til akromater med fargede kontaktlinser.
Skarpt dagslys og sol, og blending fra andre lyskilder, gir vanskelige synsforhold
for mennesker med denne sykdommen. Filterbriller eller kontaktlinser med filter kan
gjøre livet litt enklere.
– Et mørkt rødfilter er som regel å foretrekke, fordi det vil optimalisere stavfunksjonen,
sier hun.
Stavene fungerer best i mørket. Et riktig rødfilter vil filtrere bort lys stavene
ikke kan oppfatte. Om filteret også er mørkt, slik at det demper lyset, får akromatene
brukt stavene best mulig. Med riktig tilpasset filter, vil de se mer og bedre.
I tillegg er de avhengige av hjelpemidler som lupe, lese-TV og PC. Det gir hjelp
til å forstørre tekst, og gjøre den lettere å lese.
Farger hjelper oss
Elise Wiken Dees er optiker og har doktorgrad i synsvitenskap og fargesyn.
sites/forskning.no/files/styles/full_width/public/elisedees.jpg?itok=EfCTFzN1
Elise W. Dees er optiker og har doktograd i synsvitenskap.
(Foto: privat)
Hun forteller at fargene er viktige for oss, fordi fargenyansene gir informasjon
om flatene rundt oss. Farger hjelper oss til å skille objekter fra hverandre og fra
en bakgrunn.
For fargesvake og de som er helt fargeblinde, er dagligdagse gjøremål på skolen,
jobben og hjemme vanskeligere.
– Fargekoding i kart er for eksempel mer utfordrende å forstå for akromater. Det
vil være vanskelig å se når huden begynner å bli solbrent, når kjøttet er ferdig
stekt og om frukten er moden, forklarer Dees.
Gir økt kunnskap om synet
Rigmor Baraas mener det er viktig å forstå fargesvakheter og fargeblindhet. Forskningen
på dette området har stor betydning for den som er rammet, men også fordi det gir
økt kunnskap om synet generelt. Sansecellene som formidler informasjon om farger,
formidler også informasjon om detaljer og form.
I synsvitenskapen bruker forskerne psykofysiske metoder, som betyr at de ser på forholdet
mellom de ytre sansepåvirkningene og hvordan personen oppfatter ulike synsstimuli.
Et eksempel på slik synsstimuli er når øyet blir utsatt for ulike kontraster i en
synsundersøkelse.
– Vi er opptatt av den funksjonelle betydningen til øyet, og hvordan vi ser farger,
mønster, detaljer og bevegelse, sier Baraas.
Behandling
I dag forskes det på behandling av akromatopsi gjennom genterapi.
Genterapi er en form for behandling hvor en tilfører gener til celler for å lage
proteiner som ikke er der fra før. For de med akromatopsi handler det om å tilføre
gener som kan lage proteiner i tappecellene. Disse proteinene er avgjørende for at
lys skal kunne absorberes og gjøres om til signaler som sendes videre i synsbanene.
– Det er store forventninger til genterapi hvor genene blir tilført cellene ved å
bruke virus. Genterapi med denne metoden forutsetter at pasienten har rester av tappestruktur
igjen, selv om tappene ikke fungerer, sier Baraas.
Avanserte avbildningsmetoder av øyet, som også Baraas jobber med, gir mulighet til
å se cellelagene i netthinnen og måle tykkelsen på cellene, og til å se stav-og tappeceller.
– Bildene kan vise om tappestrukturen er til stede, selv om den ikke fungerer.
I løpet av de neste årene vil det starte opp kliniske utprøvninger av genterapi for
akromatopsi i flere land.

Hentet fra http://forskning.no/helse-sykdommer/2014/10/ser-verden-i-svart-hvitt

Tags: